"To paradigmer" definert - og falsk dikotomi som følger
To paradigmer stilles opp: Det "vanlige paradigmet" og "Historisk Genesis paradigmet (IGH)". Men i det IGH definerer disse to stillingene, plasserer motsetningene sammen er det faktisk fundamentalt ulike synspunkter (se nedenfor og figur 1 og 2).
Det "vanlige paradigmet" versus "historisk Genesis-paradigme." Den konvensjonelle paradigmet inneholder "dyp tid", dvs. standard 13.7 milliarder år lange historie for universet, med jordens forming for 4,6 milliarder år siden, og livet og dyr som stammer senere - og "all kompleksiteten i livet [konstruert] av strengt fysiske prosesser ", uten intelligent design involvert.
Denne "og" i IGH 's definisjon av "konvensjonelle paradigmet" bringer sammen aksept av en lang tidsskala med en påstand om "ingen design," og skaper dermed falsk dikotomi. (Se figur 2.) Men vel før Charles Darwin skrev Artenes opprinnelse, mange naturlige historikere og forskere holdt til lange spenn av tid i jordens historie, og samtidig hevde at guddommelige handling var nødvendig for å forklare (for eksempel) opprinnelsen til mennesker. F.eks. geologen Charles Lyell (1797-1875), høvding i Darwins mest intime vennekrets, aksepterte aldri 
en helt naturalistisk redegjørelse for opprinnelsen. Heller ikke Alfred Russel Wallace (1823-1913), co-oppdageren av naturlig utvalg, og mye til Darwins ergrelse: Wallace akseptert en gammel jord og evolusjonære relasjoner, men benektet at naturlig utvalg eller strengt urettede fysiske prosesser alene kunne forklare biologisk mangfold og menneskelig unikhet. Biologi krevde intelligent design, uansett tidsskala hva hendelser i jordens eller kosmiske historie synes å være.
I dag finnes et bredt spekter av meninger om tidsskalaer og intelligent design. Forskere og vitenskapsmenn som William Lane Craig, Alvin Plan, Michael Behe, Hugh Ross, John Bloom, Fuz Rana, Phillip Johnson, Jonathan Wells, Stephen Meyer, Guillermo Gonzalez, John Lennox, og mange tusen andre ser umiskjennelig bevis av design i biologi og universet - men aksepterer også standard 13,7 milliarder år tidsskala. Disse personene vil kraftig benekte at deres posisjoner nøyaktig er representert av enten det "vanlige paradigmet" eller "historisk Genesis paradigmet".
Fig 1. Hovedskille 'Kun naturlige forklaringer'
Så hva er en nøyaktig beskrivelse av dagens filosofiske og vitenskapelige landskap- mening om opprinnelsen?
Vi ønsker en klassifisering av ulike posisjoner som ikke klumper sammen faktisk fundamentalt motsatte syn om historien til universet, jorden, og livet.
Vi bør organisere utvalget av aktuelle meninger om opprinnelsen rundt de dypeste eller mest signifikante forskjeller som skiller posisjoner - og der er ikke tidsskala involvert. Phillip Johnson viste i begynnelsen av 1990-årene at tidsskala på opprinnelse, var viktig, men ikke var den største forskjellen mellom evolusjon og skapelse: Den grunnleggende forskjellen mellom de to teoriene, hevdet Johnson , stammer ikke fra en bestemt historisk fortelling, men heller fra hva slags årsaker som skulle være tillatt i vitenskapelig forklaring, og hva ville telle som bevis. Epistemologi - nemlig hva som kan kalles empirisk, og hva som teller som en vitenskapelig forklaring - er det som virkelig kan få fram problemet. (1)
Aksept av metodologisk naturalisme (MN) - nemlig den filosofiske regel at "uttalelser av vitenskapen må påberope kun naturlige ting og prosesser" (2) - skiller, på den ene siden, intelligent design samfunnet, ung-jord og gammel-jord skapersynet, og de former for teistisk evolusjon hvor design er empirisk påviselig, mellom, på den annen side, standard neo-darwinisme, alle alternative teorier om evolusjon, og teistisk evolusjon hvor design i prinsippet ikke kan bli oppdaget. (Se figur 1.)
Legg merke til hva som skjer, hvis vi klassifisere teorier i henhold til den tidsskalaen de adoptere (Fig.2). Hva er faktisk helt forskjellige teorier, hviler på motsatte filosofier vitenskap, ender opp med klumpet sammen.
Figur 2. Falsk dikotomi -ved å gruppere etter varighet/tid
Hvis vi kan oppdage design, har bevis en sjanse til å snakke for seg selv. Hvis vi ikke kan oppdage design, spiller det ingen rolle hva bevisene er, uansett hvor dramatiske. Derfor befinner alle andre spørsmål, inkludert tidsskalaen, seg nedstrøms for dette grunnleggende skillet.
Referanser:
(1) Marcus Ross og Paul Nelson, "A Taksonomi av teleologi: Phillip Johnson, Intelligent Design Fellesskapet og Young-Earth Kreasjonisme," i W. Dembski, ed, Darwins Nemesis. (Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 2006) , pp 261-75.; s. 263.
(2) Working Group on Teaching Evolution, National Academy of Sciences, Undervisning Om Evolution og Nature of Science (Washington, DC: National Academy Press, 1998) s. 42.
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)